|
Solfrid
er mitt navn, og til tross for navnet skinner jeg ikke alltid
som en sol. Jeg kom til verden på Olsok i seksogsytti, og
kan takke den ene tanta mi for at jeg ikke heter Snefrid. Jeg
vokste opp på Skatval, ei bygd i Stjørdal kommune,
sammen med en storesøster (Anne Gunn), en storebror (Rune),
mamma (Anne Marie), pappa (Gunnar) og diverse katter.
Da
jeg var ferdig med grunnskolen, fant jeg og en venninne (Kjersti)
ut at hybel, det var tingen. Så da flyttet vi til Levanger
for å begynne på medielinja, og det er et valg jeg
aldri har angret på. Etter 4 år satt jeg igjen med
mange minner og mange nye venner.
Men
utfartstrangen var blitt større med årene, og jeg
flyttet derfor til Edinburgh i Skottland for å studere kommunikasjon
ved Queen Margaret University College. Jeg kan ikke tenke meg
noen bedre plass å tilbringe studietida på. Jeg lærte
mye om toleranse på de 4 årene jeg bodde der, og det
mangfoldet av ulike nasjonaliteter, kulturer, språk, raser,
seksualiteter og religioner som fantes på skolen, skal man
lete lenge for å finne maken til. Jeg har utelukkende positive
ting å si om Edinburgh, og det er nok grunnen til at jeg
har vært tilbake 3 ganger etter at jeg flyttet tilbake til
Norge i juni-2000.
Turen
gikk nå til fiskeværet Abelvær i Nærøy,
sammen med Gøril, som jeg hadde tilbragt mye tid sammen
med i Edinburgh. Vi skulle slakte laks i et halvt år, for
deretter å reise jorda rundt. Det ble med drømmen,
siden vi begge trivdes kjempegodt på Abelvær. Og da
vi fant oss hver vår kar, som attpåtil var søskenbarn,
så ble planene skrinlagt for godt.
I
2001 flyttet jeg inn hos Rune i Trondheim. Etter å ha bodd
på Tiller og Eberg, kjøpte vi oss leilighet i Romolslia
i 2005. 15.februar 2006 er nok så langt den viktigste datoen
i mitt liv. Da kom lille Jonas til verden, og han er den herligste
gutten en kan tenke seg.
|
