om meg

 

 

Solfrid er mitt navn, og til tross for navnet skinner jeg ikke alltid som en sol. Jeg kom til verden på Olsok i seksogsytti, og kan takke den ene tanta mi for at jeg ikke heter Snefrid. Jeg vokste opp på Skatval, ei bygd i Stjørdal kommune, sammen med en storesøster (Anne Gunn), en storebror (Rune), mamma (Anne Marie), pappa (Gunnar) og diverse katter.

Da jeg var ferdig med grunnskolen, fant jeg og en venninne (Kjersti) ut at hybel, det var tingen. Så da flyttet vi til Levanger for å begynne på medielinja, og det er et valg jeg aldri har angret på. Etter 4 år satt jeg igjen med mange minner og mange nye venner.

Men utfartstrangen var blitt større med årene, og jeg flyttet derfor til Edinburgh i Skottland for å studere kommunikasjon ved Queen Margaret University College. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre plass å tilbringe studietida på. Jeg lærte mye om toleranse på de 4 årene jeg bodde der, og det mangfoldet av ulike nasjonaliteter, kulturer, språk, raser, seksualiteter og religioner som fantes på skolen, skal man lete lenge for å finne maken til. Jeg har utelukkende positive ting å si om Edinburgh, og det er nok grunnen til at jeg har vært tilbake 3 ganger etter at jeg flyttet tilbake til Norge i juni-2000.

Turen gikk nå til fiskeværet Abelvær i Nærøy, sammen med Gøril, som jeg hadde tilbragt mye tid sammen med i Edinburgh. Vi skulle slakte laks i et halvt år, for deretter å reise jorda rundt. Det ble med drømmen, siden vi begge trivdes kjempegodt på Abelvær. Og da vi fant oss hver vår kar, som attpåtil var søskenbarn, så ble planene skrinlagt for godt.

I 2001 flyttet jeg inn hos Rune i Trondheim. Etter å ha bodd på Tiller og Eberg, kjøpte vi oss leilighet i Romolslia i 2005. 15.februar 2006 er nok så langt den viktigste datoen i mitt liv. Da kom lille Jonas til verden, og han er den herligste gutten en kan tenke seg.